Idrettsskader
Trykkbølgebehandling og idrettsskader
Tradisjonelt har radial trykkbølgebehandling vært benyttet på kroniske plager, gjerne slike som pasienten allerede har forsøkt en rekke forskjellig behandlingsformer på – uten særlig effekt. Etter som stadig flere bruker trykkbølgebehandling, er metoden testet på flere tilstander inkludert skader og plager knyttet til sport og idrett.
Mye tyder på at trykkbølgebehandling kan ha langt bedre effekt på ferskere og mer akutte plager. Sports- og idrettsskader rammer særlig sener og bånd i leddnære områder. Dersom en slik skade bare har langsom bedring, ser behandlingen ut til å kunne påskynde ytterligere bedring effektivt. Trykkbølgebehandlingen gjennomføres som ved de kroniske tilstandene.
Idrettsskader - hva er det?
Idrettsskader er først og fremst skader som oppstår i tilknytning til trenings- eller konkurranseaktiviteter i sportslig sammenheng. De aller fleste idrettsskader er det vi kaller bløtdelsskader. Skadene kan oppstå akutt, men det er minst like vanlig med belastningsskader, dvs. skader som oppstår over tid når belastningen er større enn det en gitt struktur kan tåle. I teknisk forstand ville vi ha snakket om materialtretthet. Med bløtdelsskader menes vevsskader som oppstår i muskler, sener og leddbånd, spontant – eller også over noe tid.
Mange av de typiske og mest vanlige idrettsskadene er lette skader som normalt vil gå over av seg selv. Denne prosessen kan imidlertid ta flere uker og ofte måneder om den ikke støttes av riktig behandling og / eller tilpasset trening. Ved rask førstehjelp, diagnostisering og oppfølging blir skadetiden vanligvis kortere.
Idrettsskader - hva er typiske symptomer?
Idrettsskader har de samme kjennetegnene som andre akutte bløtdelsskader: Hevelse og blødning lokalt i vevet og reduksjon eller opphør av spesifikk funksjonsevne. Ved skader i overflatenære strukturer sees rødme i huden. Likedan kan en kjenne økt overflatetemperatur i området.
Idet skaden skjer merkes en akutt smerte av større eller mindre grad, men vanligvis går denne over for en stund. I selve skadeøyeblikket kan akutte, store smerter bidra til dramatisk opplevelse av skadens størrelse. Etter noen timer kommer økende hevelse, ømhet, stivhet, smerter og intuitiv motvilje mot spesifikke bevegelser av den skadede kroppsdelen. Det er ikke uten videre enkelt å si noe om omfanget av skaden. Det er en fordel om en akutt skade kan undersøkes rakest mulig. Belastningsskader er på sett og vis mer tilgjengelig for vurdering.
Jeg er skadet - hva gjør jeg
Om du skader deg i konkurranse (lagspill, for eksempel), bør du avslutte aktiviteten dersom du ikke lenger kan yte maksimal innsats. Dette er et prinsipielt klokt valg, men det er viktig at du formidler dette til leder / trener om slike inngår i situasjonen. Er du alene, bør du avslutte treningsaktivitet og roe ned slik dette best kan gjøres ved skader, eventuelt dersom du ikke kan yte maksimalt. Fortsetter du, kan du komme opp i situasjoner med belastning som forverrer skaden; slik kan en liten skade bli langt mer alvorlig enn nødvendig og eventuelt ødelegge en hel sesong.
Hvordan kan jeg forebygge at jeg får idrettsskade?
Skader er noe man må regne med innenfor all sport og idrett. God kondisjon, teknikk og styrke samt riktig oppvarming og hensiktsmessig utstyr vil kunne hindre mange skader. Rolig oppvarming med tøyninger av sentrale og viktige muskler er viktig før trening og konkurranser. Etter trening og konkurranser er det viktig med skikkelig uttøyning av muskulatur som har vært involvert i aktiviteten.
Bør jeg gå til lege dersom jeg har en idrettsskade?
Opplevelsen av akutte og mer belastningspregede smerter under idrettslig aktivitet, vil selvsagt variere. De fleste av oss har en fornemmelse av skadegraden. Dersom en skade gir sterke smerter, fører til unormal stilling i ledd eller der man ikke kan bruke den skadede kroppsdelen, bør en raskt kontakte lege.
Er det noe jeg selv kan gjøre for å bli bedre?
Førstehjelpsbehandlingen er viktig ved alle akutte idrettsskader og er i prinsipp som ved andre akutte skader. Den består i rask nedkjøling av skadestedet, trykkbandasje rundt skadestedet og i å holde det i ro og høyt (elevert) det første døgnet. Nedkjølingen i form av en kuldepakning eller en ispose demper smerte og blødning / hevelse. En hånd eller fot kan også settes ned i kaldt vann. Nedkjølingen bør vare minst 30 minutter eller lengre ved skader i lår og legg.
Til trykkbandasje bruker man et elastisk bind av god kvalitet. Dette surres rundt skadestedet, men ikke for stramt. Pass på at huden nedenfor ikke blir blålig eller mister følelsen.
Belastningsskader knyttet til idrett krever en annen tilnærming. Grundig diagnose basert på funksjonsundersøkelser / biomekaniske analyser og funksjonssmerter danner grunnlaget for medisinske og terapeutiske tiltak og oppfølging. Her vil opptrening av funksjonalitet, styrke og dynamisk utholdenhet være deler av et helhetlig rehabiliteringsopplegg.
Hvor fort blir man bra av en idrettsskade?
Dersom det utføres rask og riktig førstehjelp med nedkjøling, trykkbandasje og ro av skadestedet, vil du allerede neste dag kunne registrere begynnende bedring. For å komme raskt i gang med trening, bør en søke råd hos lege eller fysioterapeut som har erfaring med idrettsskader. Korrekt diagnose og et treningsopplegg tilpasset den enkelte er viktige forutsetninger for effektiv restitusjon.
